"De svært intelligente barna" innlegg 1

Innledning

I denne oppgaven vil jeg sette lys på de elevene som er særdeles intelligente i skolen i dag. Hvordan gjenkjenner man et spesielt intelligent barn og hvordan har disse barna det i Norge?

Jeg begynte å interessere meg for dette temaet i sommer da jeg var i Israel og fikk høre at der hadde de spesialskoler for slike barn. Jeg lurte på hvilket tilbud det er for slike barn i Norge og har blitt overasket over hva jeg fant ut. Både når det gjelder tilbud og holdninger i forhold til intelligente barn.

Praktiske eksempler

A.

En rektor ved en grunnskole sa nylig på et foreldreutvalgs møte: " de svake og de "normale" er de som trenger oppfølging, de "flinke klarer seg jo alltid". Rektoren jeg henviste til sa også en annen ting, han sa at: " vi har mye å lære av idretten. De finner ungenes talenter og deres interesse områder og hjelper "heier" dem fram, det må også vi gjøre, vi må gi tilpasset opplæring slik at alle (de svake og de normale) får utviklet seg der en har evner og interesse"! En annen kommentar jeg har hørt flere plasser er at "en må ikke lære barna sine for mye før de begynner på skolen, fordi da blir det så kjedelig å gå på skolen".

b.

En lærer jeg kjenner har fortalt at hennes sønn kjeder seg på skolen fordi han allerede ofte kan det som de skal lære. En annen lærer jeg nylig snakket med sa at han var vant med at de flinkeste elevene får flere av de samme oppgavene som de andre uten at vanskelighetsnivået øker. Dette medfører at elevene lett blir umotivert og arbeidet blir kjedelig.

c.

For noen år siden kom en studine til meg på slutten av en time, og hun hadde tydelige problemer. Det var en knapp måned til eksamen, og nervøsiteten hadde allerede meldt seg. For henne var det umulig å klare en eksamen uten alkohol, helst måtte hun ha noe mer, noe sterkere, noe ulovlig. Hva skulle hun gjøreHva skulle? Etter få minutter så jeg tegningen og stilte følgende spørsmål: - Lærte du tidlig å lese? Svaret var: - Ikke så veldig tidlig, jeg var 4 ½ år.

Dette var starten på en timelang samtale om intelligente barn og deres problemer, og en total forandring av hennes studie- og livssituasjon. Langvarig behandling av flere psykologer, flere selvmordsforsøk, og måneder på institusjon hadde kanskje vært spart hvis man i tide hadde tenkt i denne retningen. I fjor fikk jeg vite at hennes schizofrenidiagnose var strøket som åpenbart feilaktig, og borderlinediagnosen ble ansett som for dårlig underbygd. I dag er hun gift, har fullført utdannelsen med glimrende resultater, og skal ta doktorgrad. Hun har venner over alt, masse å gjøre og planer nok til å fylle et helt liv. (Martin Ystenes, 2008)

Rammefaktorer spiller inn

Det kan være vanskelig å si hvem som er spesielt intelligente på spesifikke områder, fordi alle har forskjellig utgangspunkt og forskjellige rammefaktorer. Noen har kanskje vokst opp i en harmonisk familie der eleven har fått god opplæring fra de var liten, og derfor kan det sa ut som om denne eleven har gode evner. Mens en annen elev som for eksempel kom til Norge for ett år siden som flyktning og har opplevd mye traumatisk, kan bli sett på som mindre flink fordi vedkommende sliter med norsk, diverse minner og for eksempel savner faren som er i hjemlandet. Om en tenker på at den eleven som ble omtalt sist faktisk har lært seg et helt nytt språk, foruten at vedkommende også har jobbet for å forstå den norske kulturen det siste året, så kan det godt tenkes at denne eleven burde blitt sett på som mest intelligent, selv om de andre i klassen skriver bedre norsk.

Kjennetegn.

1. Når det gjelder kjennetegn på at barn som er spesielt intelligente har Martin Professor, dr.ing og Beate Ystenes Førsteamanuensis / Ass. professor (Diplom-Chemiker, Doktor ingeniør) skrevet på følgende side:
   

Ingen har alle kjennetegn, noen av dem er til og med gjensidig utelukkende. Andre er sterkt overlappende, og henger opplagt sammen. Meget intelligente barn vil ha mange av disse kjennetegnene, noen av dem sågar i ekstrem grad, men det er like stor forskjell på intelligente barn som på andre barn.

Dette er skrevet for å hjelpe dere til med å forstå dere selv/deres barn, og ikke primært som et diagnostisk verktøy. Det er alltid lett å kjenne seg igjen i en beskrivelse, særlig hvis det er en beskrivelse på en egenskap man kunne ønske å ha. Hvis du tenker at "jo, egentlig stemmer det", så behøver det ikke bety noe som helst. Hvis du blir "vettaskremt", da er det antakelig deg/ditt barn vi har beskrevet.

Svampeeffekten

: Barn har en enorm nysgjerrighet, og intelligente barn mer enn noe annet. De elsker nye utfordringer og ny kunnskap, og de liker å pugge: Gangetabeller, dyrearter, hovedsteder, fotballspillere etc. De leser gjerne atlas og leksikon, og selvfølgelig "Illustret Vitenskap". Men merk: Ikke alle barn liker å lese, selv om de leser godt. Noen er rett og slett for utålmodige til å sitte i ro. Men også disse vil gjerne vise meget stor interesse for "edutainment"-programmer på TV og data, museer og samlinger, kunnskapsutflukter og folk som har spennende ting å fortelle fra virkeligheten, naturen eller vitenskapen.

Stort aktivitetsnivå:

Mange meget intelligente barn er meget aktive, og mange har blitt mistenkt for å være MBD-barn. De kan ikke sitte stille, de roterer på gulvet i stedet for stå, og de kan sprette opp og ned på stolen hvis det er noe spennende på TV eller hvis de holder på med noe de synest er gøy. De synger mens de leser eller legger puslespill, eller trommer med fingrene og vipper på stolen når de gjør lekser, og leser og ser nyhetene på TV samtidig. Mange kan ha konsentrasjonsvansker på grunn av dette. Ofte er de uutholdelige hjemme, men "deilige unger" når de er ute med andre. Andre har et utall krevende aktiviteter utenfor skolen. Mange intelligente barn har meget lite søvnbehov, men det finnes også de som har stort søvnbehov.

Humor:

Intelligente barn har ofte en stor - gjerne overivrig - sans for humor. De leker med språk og ideer, leser baklengs, vrir på ord, putter inn ord der de ikke hører hjemme og synes det er morsomt når de sier noe feil. De lager dikt, regler og vitser. Mange intelligente barn bruker dette til å bli klassens klovn, det er noe som gir mer sosial status enn det å være "nerd".

Selvkritiskhet:

Mange intelligente barn blir ekstremt selvkritisk, og så perfeksjonistiske at det kan gå på helsa løs. En liten feil, enten den blir påpekt av andre eller de oppdager den selv, kan være jevngodt med verdens undergang.

Kreativitet:

Ekstrem kreativitet er et tegn på høy grad av intelligens. Dette inkluderer både kunstnerisk og skriftlig kreativitet, men også kreativitet til å finne nye løsninger på problemer, og evne til å koble sammen informasjon til å finne nye sammenhenger. Intelligente barn skriver ofte meget gode historier, og formidler sine følelser og hendelser uvanlig levende og ekte. Fantasien kan for noen foreldre bli et problem, da det kan være vanskelig for andre å oppfatte hva som er fantasi og hva som er virkelighet. Antakelig er alle dyktige forfattere meget intelligente.

Lærer fort:

Nye begreper læres utrolig fort. Kanskje er det glemt like etterpå, men etter to-tre ganger kan de det. Prøv å lære dem enkel algebra, f. eks. å løse enkle ligninger. Andre spennende begreper er kvadrattall og kvadratrot, tallet pi, funksjoner og kurver, stigningstall, kjemiske formler, molekyler, lys og elektromagnetisk stråling, relativitetsteorien, utviklingslæren, arvelære og DNA, kontinentalvandring, solsystemet etc. Du blir overrasket over hva de er i stand til å forså, og hva som interesserer dem.

Lærer tidlig å lese:

Over halvparten av de evnerike kan lese før de begynner på skolen. De som lærer å lese i 3-4-årsalderen, uten at noen har aktivt gått inn for å lære dem det, de er nesten helt sikkert meget intelligente. Men det er mange som ikke lærer å lese tidlig. Noen fordi de ikke har fått noen stimuli, noen er dyslektiske og noen så sta og så oppsatt på å tolke bokstavene til ord at de ikke klarer å slappe av nok til å lete seg fram til lesekoden. ("E-u-r-o-p-a -- Spania!")

Stiller mange spørsmål

Stahet:

Deres meninger er basert på forståelse. Derfor hjelper det ikke å fortelle dem at de tar feil, de må forstå at de tar feil. Å prøve å overkjøre dem er nytteløst. Denne staheten er ikke trass. De gjør ikke det motsatte av det du sier, de følger bare sin egen overbevisning.

Ofte særinger:

Mange oppfattes som sære eller einstøinger. Noen ganger skyldes det at de kommer på kant med sine jevnaldrende, andre ganger at de av og til trives best ved å være alene. Noen foreldre er bekymret over at barna går så mye alene, bare for å oppdage at barnet selv aldri oppfattet det som et problem. Andre drives til randen av selvmord. Kanskje over grensen?

Går godt sammen med likesinnede:

En særing pluss en særing er to som har det gøy sammen. Det er mange eksempler på at intelligente barn som er sosialt mistilpassede og innelukkede blant normale jevnaldrede blomstrer opp og blir strålende utadvendte sammen med andre intelligente barn.

Velger voksne og yngre barn som venner

: Holdningen til voksne er ofte helt annerledes enn for vanlige barn, voksne er i langt større grad spennende personer, en ressurs. Det gjelder ikke alle voksne, men mange. Tilsynelatende selvmotsigende er det at de også ofte finner (eller tar seg av?) kamerater som er et par år yngre enn seg. Mange søker også til mennesker som av en eller annen grunn er "unormale", gjerne utlendinger eller folk som blir mobbeofre, av og til narkomane og andre som faller helt utenfor samfunnet.

Stor rettferdighetssans:

De utvikler moralsk, etisk og eksistensialistisk forståelse tidligere enn andre barn, og møter derfor også problemene tidligere. Ofte skjønner de et problem eller en konflikt dypere enn sine jevnaldrede, og vurderer situasjonen mer komplekst enn det de voksne tror de kan. For mange barn kan dette skape alvorlige konfliktsituasjoner, de føler seg overkjørt og dypt urettferdig behandlet. Samtidig kan de være ekstremt lojale og fordømt ærlige, og kan bli meget skuffet over andre som ikke er det. (En forklaring kan være at intelligente barn ikke klarer å lure seg selv, og derfor innser at de får problemer hvis de prøver å lure andre.)

Firkantet tenking:

De vil gjerne ordne ting symmerisk og systematisk, tegninger og legofigurer blir gjerne avansert symmetriske. (Dette på tross av at de kan være svært rotete!) Regler blir tolket meget strengt, og ofte langt utover det som er meningen. (Samtidig kan andre regler forkastes, se ovenfor.) En 8 års gutt skulle skrive om da han møtte en UFO. Han fikk store problemer, fordi UFO-er finnes ikke og på skolen blir man rettet på hvis man sier noe som er feil. Han endte opp med følgende: "Jeg gikk en tur og da så jeg en UFO. Men UFOer finnes ikke, derfor dro den sin vei."

De kjeder seg, ofte voldsomt, på skolen:

En mor sa det slik: "Først nå skjønner jeg hva dødskjedelig virkelig betyr". Det finnes barn som kjeder seg så voldsomt at de snakker om selvmord daglig i 10-12-årsalderen. TA ALLTID SLIKE TEGN YTTERST ALVORLIG!
For andre er problemene mindre ekstreme, men de kan miste totalt lysten til å lære og til å gå på skolen. Skulking og "vondt i magen" som påskudd til å være hjemme er gjengangere. Andre endrer seg raskt fra å være aktive og innsatsvillige til å bli tafatte og unnskyldende også hjemme.

Dårlig håndskrift:

Noen meget begavede barn har så store problemer med å skrive at det nærmest kan sammenlignes med en funksjonshemning. Dette gjelder bare et begrenset antall, men det er av og til så påfallende at det er spesielt nevnt i en del litteratur om undervisning av evnerike barn. Årsaken ligger i et misforhold mellom den mentale og den kroppslige utviklingen. For noen er irritasjonen av å ikke lykkes med skrivingen så stor at de heller ikke vil trene på det.

Problemer senere under utdannelsen

: Mange barn går gjennom skolen uten noen gang å måtte anstrenge seg. Før eller senere dukker det opp et problem som de ikke klarer å løse. Fordi de aldri har opplevd slike problemer før, så vet de ikke hvordan de skal takle dem. De kan ikke bare akseptere en ny sammenheng som et faktum, det blir et alvorlig problem for dem at de ikke forstår den. Ofte klarer ikke omgivelsene å hjelpe eleven/studenten, de forstår ikke at vedkommende kan ha grunnleggende problemer med studieteknikken. Resultatet kan bli en nedtur som kan vare i flere år, for noe kan det bety et totalt sammenbrudd - endog med behov for innleggelse. Det er sjelden problemene dukker opp før på videregående skole, for mange først på universitetet.

Forstår ikke sin situasjon:

Felles for de fleste meget intelligente barn er at de ikke forstår hva som er spesielt med dem. Noen kan ha oppdaget at de er annerledes, enten ved at de får til ting andre ikke klarer, ved at de blir omtalt av medelever som "geni", eller ved at voksne påpeker det for dem. Men knapt noen oppfatter seg selv om noe spesielt, for dem selv er de helt normale! Heller ikke oppfatter de ikke andre barn som annerledes enn dem selv. De problemene de får, særlig manglende sosial aksept, fremstår derfor som uforklarlige og mystiske, og mange søker intenst etter forklaringer. Selv meget evnerike barn vil kunne konkludere med at de egentlig er dumme, og at det er årsaken til at de mislykkes.

Gjør seg dumme:

Selve flinkheten kan oppfattes som et problem. Resultatet kan bli at de gjerne prøver å gjøre seg dummere enn de er, gjør bevisste feil på prøver, og lyver på seg dårlige karakterer. Dette gjelder spesielt jenter. For noen blir den sosiale belastningen ved å være flink så stor at de slutter å være flinke.

(Merk, flere av disse kjennetegnene vil også passe på Aspergers syndrom, en nær-autistisk tilstand, som diagnostiseres i ca. 1 av 300 mennesker. Den sosiale tilbaketrekkingen kan også være symptom på borderline personlighetsforstyrrelse se: http://no.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse. Begge disse tilstandene kan komme sammen med høy eller meget høy IQ, men det behøver ikke være noen sammenheng.) (Martin Professor, dr.ing og Beate Ystenes Førsteamanuensis / Ass. professor (Diplom-Chemiker, Doktor ingeniør), 2008)

Hva gjør man om en oppdager et slikt barn?

Olav Kyed skriver i boken en tankevekker. (den første boken skrevet om dette temaet i Norge siden 1970): Har man et høyt begavet barn, så er det ikke noe man bør diskutere med andre enn de aller nærmeste. Dette at man har et slikt barn er ikke noe man diskuterer på jobben, med naboer, med venner, eller kanskje ikke engang med resten av familien. Janteloven står sterkt i vårt samfunn. Det å være flink i idrett er akseptert, men å si at man har et barn med høy intelligens kan være vanskelig for mange å takle.(Skjelstad, 2007 s 184)

Videre skriver han at: I mange land er opplæring av lærerstudenter til å kunne identifisere intelligente elever en lovbestemt del av lærerutdanningen. Sånn er det ikke i Norge, og nyutdannede lærere har liten eller ingen kunnskap omkring denne barnegruppen. Det ideelle hadde vert om lærerne selv hadde hatt kunnskap nok til å kunne gjenkjenne og identifisere høyt begavede barn, da dette ofte kan være svært vanskelig for foreldre å informere skolen om. En annen ting er at foreldre selv ofte ikke vet at de oppdrar ett eller flere høyt begavede barn og at de derfor ikke vet hvordan de skal kunne møte sine egne barn. I slike tilfeller ville lærerne kunne være en stor ressurs for så vel foreldre som for barn.(Skjelstad, 2007 s 185)

Det beste en kan gjøre om en oppdage et slikt intelligent barn er å formidle kontakt til foreldre organisasjonen for slike barn. Denne organisasjonen ble startet for et år siden i Norge og har hjemmesiden: lykkeligebarn.no (Foreldrenettverket for høyt begavede barn, 2008)

Hvordan undervise et slikt barn?

Kyed skriver i boka en tankevekker: "Erfaringer og undersøkelser fra utlandet viser at om vi lar disse prestere på sitt nivå, så vil de dra med seg resten av barna i en klasse til å prestere på et høyere nivå" (Skjelstad, 2007 s 185)

Jutta i Danmark som var høyt begavet fikk begynne i 2 klasse og i tredje klasse ble det utformet et støtteprogram, i samarbeid mellom lærere skoleledere foreldre og en fagmann. Dette viser at begavelses fremmende foranstaltninger kan realiseres i den alminnelige undervisningssituasjonen, hvis man ikke lar seg skremme av ekstraarbeid og avvik fra den normale arbeidsgang.

Oppsummering

Jeg håper at du som leser dette innlegget vil ta deg tid til å se på linkene som jeg har referert til, der står mange historier og mer utfyllende stoff om dette temaet. Generelt sett viser det sg at det er viktig for disse barna å bli oppdaget og få et tilpasset opplegg. Enkelte av disse barna får andre diagnoser da det ikke blir oppdaget at de er svært intelligent. Jeg håper at økt fokus på disse elevene vil føre til at flere slike elever vil bli oppdaget og få den opplæringen som passet deres intelligens.

Revidert 7.11.08

........................................................................................................................................................

Takk for kommentaren Bertin

Flott at du blir engasjert, :-) Når det gjelder kjennetein ved intelligente barn så stemmer det som du sier at alle barn kan ha noen av dem. Det som kjennetgner intelligente barn er at de har mange av dem eller noen i ekstrem grad, for eksempel er flinkere enn sin lærer i matematikk, kan lese og skrive som 4 åring (feks barnet leser avisen før det går i barnehagen) Er musikk geni som barn feks Mosart osv.

Alle er forskjellige så her er det vanskelig å si noe generellt, men en ting som forskere har funnet ut er at intelligent barn ofte har ferre venner enn andre se link http://www.gt-cybersource.org/Record.aspx?NavID=2_0&rid=11377 (kanskje det er fordi noen av dem er 9 år, men kan mentalt og sosialt være utviklet som en 13 åring, og derfor passer de ikke i lag med jevnaldrende...)

Eller er eg enig i at vi bør behandle alle som om de var svært intelligente, (Rosenthal effekten) så lenge vi ikke kjenner et barn 100% bør vi ikke fra skrive dem muligheten til å være super intelligent i en eller flere intelligens områder. Vi er jo ale skapt unike med eneståendes evner!

Men når det gjelder disse barna jeg har skrevet om så er det for å si det enkelt: I mange andre land er en på utkikk etter slike barn. De utmerker seg ved å feks skåre kjempe høyt på intelliges tester, innenfor kunst, idrett, musikk eller en annen form som uttrykker en intelligens. Disse får difor tilbud om spesialskolering i forhold til sin høye intelligens.

Se for øvrig også neste blogg, den handler om ADHD barn. Noen av dem som får denne diagnosen kan være super intelligente..

Referanse

Borderline forstyrrelse lest 21.10.2008 på Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse

Foreldrenettverket for høyt begavede barn. (2008). Retrieved 10.10.08, 2008, from http://www.lykkeligebarn.no/

Martin Professor, dr.ing og Beate Ystenes Førsteamanuensis / Ass. professor (Diplom-Chemiker, Doktor ingeniør). (2008). Barn i nød! Retrieved 10.10.08, 2008, from http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

Martin Ystenes. (2008). Professor i kjemi, NTNU. Retrieved 12.09, 2008, from http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/artikler/stammefrender

Mönks, F. J. (2006). In Ypenburg I. H. (Ed.), Vores barn er højtbegavet: En vejledning for foreældre og lærere. [Virum]: Dansk Psykologisk Forlag.

Skjelstad, A. A. (2007). En tankevekker. Rasta: Forl. norske bøker.